Hopp til innhold

Ottawa Ski Club

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alpinisten Anne Heggtveit med OL-gullmedaljen i 1960.
Foto: E. Ferrat (National Film Board of Canada, Library and Archives Canada)

Ottawa Ski Club (fransk: Club de ski Ottawa) i Ottawa i Canada ble stiftet i 1910 og eksisterte i sin opprinnelige form til den gikk konkurs i 1989. Den påstås å ha vært verdens største skiklubb, med så mange som 14 000 medlemmer i 1973.[1] Blant utøvere som har vært medlem i klubben er alpinisten Anne Heggtveit, som ble olympisk mester i slalåm i 1960, Betsy Clifford, verdensmester i storslalåm i 1970, og Horst Bulau, Canadas beste skihopper i moderne tid. Skiklubben ble etablert på nytt etter konkursen og eksisterer i dag (2015) både under eget navn og som en del av Camp Fortune Ski Club.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Skiløpere i Rockcliffe Park i Ottawa, 1913.
Foto: John Boyd (Archives of Ontario)
Langrennsløype i Gatineau Park utenfor Ottawa, 2008

Den viktigste aktiviteten de første årene etter stiftelsen var skihopping. Norsk-canadiske Sigurd Lockeberg, som var skiklubbens første leder (1910-1913), bygde den første hoppbakken i Rockcliffe Park i Ottawa samme år som skiklubben ble stiftet. Der ble det canadiske mesterskapet arrangert i 1914, med Lockeberg selv som vinner, og i 1915. Under 1. verdenskrig vervet mange av medlemmene seg i militæret, og klubben innstilte aktiviteten.

Skiklubben ble startet opp igjen i 1919 og konsentrerte seg de neste årene mye om langrenn. Klubben satte umiddelbart i gang med å bygge langrennsløyper, særlig ved Camp Fortune i Gatineau Hills nord for Ottawa, der klubben kjøpte en eiendom i 1920. Alt på dette tidspunktet fantes det drøyt 31 km løyper i dette området. Et stort nettverk av langrennsløyper, 100 km (62 miles) på det meste, ble i årene 1924-1932 laget ved Camp Fortune. I 1932 ble den første alpinbakken åpnet der, og alpint utviklet seg deretter til å bli den viktigste grenen i klubben.

Hoppbakken i Rockcliffe Park ble ombygd og gjenoppbygd flere ganger. Det canadiske mesteskapet ble igjen arrangert der i 1922, 1926 og 1933. Klubbrivalene Cliffside Ski Club arrangerte for øvrig det nasjonale mesterskapet i sin bakke i Fairy Lake ved Gatineau i 1924 og 1928. Sigurd Lockeberg startet arbeidet med en ny hoppbakke i Camp Fortune i 1933. Den gamle hoppbakken i Rockcliffe Park ble revet i 1937. Det nye hoppanlegget, som senere fikk navnet Lockeberg Ski Jumps, var arena for det canadiske mesterskapet i 1938.

Hoppbakken ble utbygd til 60-metersbakke etter 2. verdenskrig og nyåpnet i februar 1948. Mindre øvingsbakker ble bygd i 1956 og 1960. Etter at unnarennet raste ut sommeren 1959, ble hoppbakken igjen ombygd. Den ble gjenåpnet med et internasjonalt renn i februar 1967, der svenske Kjell Sjöberg vant og satte bakkerekord med 202 fot (61,5 meter). Det nordamerikanske mesterskapet ble arrangert der i 1970. Senere sank imidlertid hoppaktiviteten, og hoppanlegget i Camp Fortune ble stående å forfalle. Etter konkursen ble den største bakken revet. Nye småbakker (opptil K40) ble bygd i årene 2001-2004, og hoppanlegget ble gitt navnet Fred Morris Memorial Ski Jumps.

Den første alpinheisen i Camp Fortune ble åpnet i 1940. Alpint ble i løpet av 1930-årene og første halvdel av 40-årene svært populært, så mye at det ble dårlig plass i klubbens slalåmbakke. Bakken ble utvidet i 1945, og samme år åpnet klubben to nye alpinbakker i samme område. I samarbeid med Federal District Commission (nå National Capital Commission) kunne skiklubben i 1948 åpne enda en ny alpinbakke og på nytt utvide den første alpinbakken. Flere utvidelser og alpinbakkeåpninger fulgte i 1950- og 60-årene, med blant annet installasjon av snøkanoner i 1958.

Skiklubben hadde 2200 medlemmer i 1929. Etter at medlemstallet sank noe fram mot 1940-tallet, steg det igjen etter krigen og særlig rundt 1960, da milepælen 10 000 medlemmer ble nådd. Tallet skal ha steget til 14 000 i 1973.[2] På 1970-tallet ble langrenn populært igjen, men mange av turlangrennsløperne valgte å stå utenfor det organiserte skimiljøet, og skiklubben fikk dermed ikke noen videre medlemsvekst.

Ottawa Ski Club gikk konkurs i 1989. Skianlegget i Camp Fortune ble overtatt av National Capital Commission, som valgte å drive anlegget videre. Skiklubben ble reetablert i 1991 under navnet Fortune Ski Club og tok tilbake sitt gamle navn i 2000. I 1994 ble Fortune Ski Academy stiftet. Ottawa Ski Club og Fortune Ski Academy slo seg i 2006 sammen til Camp Fortune Ski Club, men Ottawa-klubben eksisterer likevel videre under sitt gamle navn. Hovedaktiviteten til den moderne klubben er alpint.

Skihytter

[rediger | rediger kilde]
  • Pink Lake Lodge (bygd 1921, nybygd 1925, flyttet til Camp Fortune og kalt Cassel Lodge 1965)
  • Camp Fortune Lodge (bygd 1922, brant 1938, nybygd 1939 og kalt Great White Lodge, brant igjen 1963)
  • Dome Hill Lodge, ved Ironsides (bygd 1925, revet 1956)
  • East Side Lodge (bygd 1925, revet 1930)
  • Western Lodge (bygd 1930, revet 1946)
  • Lockeberg Lodge, i Camp Fortune (bygd 1948)
  • Alexander Lodge, i Camp Fortune (bygd 1958)

OL-deltakere fra Ottawa Ski Club

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Canadian Ski Hall of Fame: Sigurd Lockeberg Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. (besøkt 8. mars 2015)
  2. ^ Canadian Ski Museum: Table of Ottawa Ski Club Membership numbers from 1910 to 1974 (laget 2004)

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ottawa_Ski_Club&oldid=23387984»